Ærekrenkelser, sjikane og trusler på Internett

Ærekrenkelse - tillatte ytringerFredag 24. mai 2013 holdt jeg et foredrag på det tradisjonsrike Forum Rettsinformatikk som arrangeres årlig av Norsk forening for jus & EDB. Mitt foredrag handlet om ærekrenkelse, sjikane og trusler på Internett:

• Hva gjør du med trusler på nettet?
• Hvordan trenge gjennom nettets anonymitet?
• Hvordan håndheve beskyttelser mot æreskrenkelser i et online-miljø

Internett har gjort det lettvint for en hver å publisere det de tenker. Forlag og presse har en proffesjonell og velutviklet redaksjonell kontroll med sine publikasjoner. Grensene for det lovlige og ulovlige, det etiske og uetiske, er etablert og utprøvd over lang tid. Med Internett har vi fått ufiltrerte ytringer hvor den som ytrer seg ikke er så velkjent med grensene for det lovlige eller ulovlige.

Forbudet mot ærekrenkelse, sjikane og trusler har en side mot og griper inn i den demokratiske ytringsfriheten – retten til å ytre seg eller motta opplysninger. Ytringsfriheten er så viktig at den både er nedfelt i Grunnlovens § 100 («Ytringsfrihed bør finde Sted») og Den Europeiske menneskerettighetkonvensjonens artikkel 10:

demokratiprinsippetArt 10.Freedom of expression
1. Everyone has the right to freedom of expression. This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers. This article shall not prevent States from requiring the licensing of broadcasting, television or cinema enterprises.
2. The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, may be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed by law and are necessary in a democratic society, in the interests of national security, territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary.

Ærekrenkelse - forbudt påstandForbudet mot ærekrenkelser finner vi i Straffelovens (strl) § 247. I korte trekk vil ytringer som fremsettes som et ledd i samfunndebatten, er vurderinger eller meninger langt på vei være tillatt. Påstander uten kildeforbehold og imøtegåelsesmulighet vil lettere bli betraktet som forbudte.

Er blogger «offentlig»?
En litt spesiell sak hadde vi høsten 2012 i forbindelse med ytringer fremsatt på en blogg. Det sentrale spørsmålet i saken var om uttalelser på en blogg på Internett var å anse som  «offentlig» i straffelovens forstand. Selv om vi ganske snart vil få en ny straffelov, er gjeldende straffeloven fra 1902 og har fremdeles en del regler som bør oppdateres. Frem til fredag 24. mai 2013 lød nummer 2 i strl. § 7:

En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende.

Å ytre seg på en blogg er vel her ikke helt å anse som en offentlig handling, verken ved utgivelse av trykt skrift, overværes ikke av et større antall personer eller iakttagbart fra et offentlig sted.   Høyesteretts ankeutvalg avsa en kjennelse 2. august 2012 (HR-2012-1554-U) om hvorvidt uttalelser på en blogg var fremsatt «offentlig», jf. strl. § 140 jf. § 7 og § 10.

Flertallet i ankeutvalgets uttrykte at ytringene i saken ble ansett som straffverdige. Formålet med reglene tilsa at ytringer på Internett skal likestilles med ytringer i trykt skrift. Legalitetsprinsippet innebærer at straffbarheten måtte følge av loven, hvilket den strengt tatt ikke gjorde. Forholdet i siktelsen ble ikke omfattet av ordlyden i strl. § 140 jf. § 7 nr. 2 og § 10, og lovgiver hadde i andre sammenhenger lagt til grunn at formidling på Internett faller utenfor definisjonen av trykt skrift. Klarhetskravet etter Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 var ikke tilfredsstilt, og forholdet i siktelsen var dermed etter flertallets vurdering ikke straffbart.

Ankeutvalgets mindretall mente at strl. § 10 første ledd var såpass vidt formulert at bestemmelsen måtte sies å kunne omfatte den typen elektronisk massespredning av informasjon som denne saken gjaldt.

Det er naturligvis uhensiktsmessig at ytringer på blogger, andre sosiale medier og Internett forøvrig, skal vurderes annerledes enn f.eks. det man måtte få publisert i aviser og bøker. Etter kjennelsen foreslo derfor lovgiver en endring i strl. § 7 som ville gjøre slutt på dette. Lovendringen trådte i kraft samme dag som jeg holdt foredraget mitt, så det hadde en viss relevans at jeg brukte litt tid på å forklare det hele…

Slides fra foredraget mitt finner du her:

 

About Kjell Steffner

Jeg er partner i LYNX advokatfirma og arbeider mye med kontraktsrett, forhandlinger, offentlige anskaffelser og personvern. Dessuten har jeg lang IKT-bransjeerfaring og god forståelse for teknologi, prosjektmetodikk og strategi. Kontakt meg på telefon 905 11 901.
This entry was posted in Foredrag, Sosiale medier and tagged , , , . Bookmark the permalink.